The Friday Rant - Vis litt kjærlighet til arkadespillene

Denne ukens fredagsrant er ikke en negativ rant. Rants trenger ikke å være negativ. Dette er en positiv rant - det sto meg på min store, dumme soapbox og ropte om en av tingene vi burde verne om mobilgambling.

Og den tingen er gjenoppblussen av arkadespillet. Jeg vokste opp i arkader og knuste over skitne tepper for å få hendene på noen uklar helikopterskytter basert på et enda mer uklar amerikansk tv-show (Airwolf. Sjekk det ut).

Derfor skal jeg alltid ha et mykt sted i brystet for den typen erfaring som Crossy Road peddler. OG JA FÅR AT DET ER RETTIGER FROGGER. God herre, du må la den ene gå.

Uansett, hva sa jeg? Oh yeah, enheten i lommen har blitt det nye hjemmet til arkaden. Det lukter sannsynligvis bedre, det har nesten absolutt ikke så mange usynlige tegn i det, og du er usannsynlig å bli rammet i grøften ved en bassengkule mens du er der, men bortsett fra at det er ganske mye identisk.

Og det er fordi både arkaden og mobilen din er designet for korte spillutbrudd. Ja, det er av forskjellige grunner. Arcade spill er korte og harde fordi du skal slippe flere mynter i dem.

Mobilspill er korte og vanskelige fordi de er utformet for å få deg avhengige, slik at til slutt dine forsøkte forsøk på å skaffe seg et resultat som resulterer i at du bruker penger på det.

Men det er en desperat shinyness for begge spillene. De kjemper begge for oppmerksomhet i et overfylt rom. Arcade spill, bokstavelig talt, mobile spill innenfor App Store's digitale grenser.

Apple-anbefalingen er i hovedsak et bedre malt kabinett. Men alt er fortsatt designet for å trekke deg inn, for å suge deg inn i opplevelsen og holde deg der så lenge du kan bli holdt. Eller til kvartalet ditt går tom.

Det er likevel samme gledebrannglede involvert. Små suksesser hopper opp på hverandre. Og mens leaderboardet kan være større, er det fortsatt flott å se navnet ditt jobber seg oppe på listene.

Det jeg sier er at vi bør verne om noen av disse mindre erfaringene. De er egentlig gateway-narkotika. De er treningshjulene til spillcyklen. Slik kommer neste generasjon til å lære å spille.

Og ja, de er kanskje ikke så tykke eller så fulle eller så interessante som noen av spillene vi mester og jubler for, men det er barn som vokser opp nå med ansiktet sitt begravet i en iPad i stedet for en Neo Geo førerhus.

Så la oss hilse på de mindre spillene, for de opplevelsene som er enkle, men vanedannende. Fordi det er akkurat hvordan jeg kom inn i spill i utgangspunktet.