Hvorfor jeg ikke blir solgt på digitale magasiner

Jeg skrev nylig en glødende anmeldelse av Zinio, en app som lar deg kjøpe, abonnere på og lese magasiner. Jeg tror at de fine folkene på Zinio gjorde en virkelig, veldig god jobb på appen, men jeg er ikke helt solgt på begrepet digitale magasiner.

Mens jeg er fullt bak e-bøker (min Kindle er kjempebra), ikke kjøp CDer mer, og plukke DVD / Blu-Ray-plater sparsomt, det er noe annerledes om å eie et eget magasin.

Det er sant at jeg fullt ut har tatt imot den digitale tidsalderen. Jeg er en webutvikler og tekniker. Jeg har en Android-telefon, en Android-nettbrett, en Google TV, to Macer, to PCer, en tenne og en iPhone. Oh, og en bil til Ford Sync. All min musikk er i skyen, og når en bok jeg vil ha er tilgjengelig på min tenne, kjøper jeg vanligvis den versjonen (med ett unntak - les videre for å finne ut hva det er). Jeg bruker Netflix for det meste av min TV / filmvisning, og har leid fra Amazonas Video Library. For alle kontoer burde jeg elske digitale magasiner. Men det gjør jeg ikke. Her er hvorfor.

Advarsel: Jeg er ikke så kjent med den digitale magasinopplevelsen på iPad, så jeg kan ikke snakke med den. Min hovedopplevelse er å bruke Zinio og Google Currents, som så vidt jeg kan fortelle, er de viktigste valgene, med mindre bladet lager sin egen app.

Holde den gamle skolen

Dette kan høres cliché og dumt, men jeg liker å ha et fysisk magasin til å tommel gjennom, og hundenes øre, og rippe ut sider fra hvis jeg vil. Forskjellen mellom et magasin og en bok er at lesing av en bok vanligvis er en lineær aktivitet. Du starter i begynnelsen og går til slutten. Men det er vanligvis ikke hvordan magasiner jobber. Du tommel gjennom eller sjekke innholdsfortegnelsen for en artikkel som interesserer deg. Mens du sikkert kan "tommelen gjennom" en digital versjon av magasinet (Zinio gir deg flere veldig praktiske alternativer for navigasjon), føles det ikke det samme: Det føles som om jeg ser på en mindre interaktiv nettside.

Saken er, jeg leser ikke bare magasinet for historien (i de fleste tilfeller). Jeg leser den for take-away; for noe jeg kan referere igjen senere. Det er av samme grunn at når det gjelder e-bøker, er referansebøker unntaket (ding!). Jeg vil ha noe jeg kan trekke av bokhyllen min, høydepunktet, hundenes øre, etc. Med blader er det enda mer enn det. Hvis det er et bestemt bilde eller en artikkel jeg liker, riper jeg den ut og henger den opp på denne veggen foran skrivebordet mitt. Tenk på det som en collage av inspirerende ting. Det er ikke akkurat noe du kan gjøre med et digitalt magasin.

The Wall når jeg først startet den. Det er 88% nerd.

Ubesvarte muligheter

Jeg tror også at digitale magasiner i deres nåværende tilstand mangler noen svært viktige muligheter. Det jeg har observert, i hvert fall fra det jeg abonnerer på på Zinio og Google Currents, er at vi i de fleste tilfeller ser på en digital klon av et trykt magasin. En tablett er imidlertid ikke et trykt magasin. Det er i stand til mye mer. I stedet for å tilpasse bladets design til et digitalt format, må utgivere omdanne bladet som en digital. Det betyr at du forlater tosidige tvers av layout, noe som gjør det lettere å kopiere / lime inn / dele innhold, og legge til i medier som en nettbrett kan håndtere.

Den vakre tingen om å ha et digitalt magasin er at du kan legge til mer interaktivitet til den. Lag bilder som kan manipuleres; grafer som kan endres basert på input; diagrammer som kan endres og representert på forskjellige måter; artikler med tilhørende videoer og lydklipp. Hvis Rolling Stone gjør en albumanmeldelse, inkluderer du en sang eller to. Ta med traileren med en filmanmeldelse. Du kan legge til bildeskytere og videoer som følger med opplæringsteksten. For å tegne eller designe opplæringsprogrammer, ta med et lerret for leseren din å jobbe med (seriøst, hvor kult ville det være?). Du kan gjøre det mer enn det som egentlig er et høyresident bilde av en magasinside.

Siste tanker

I den digitale mediealderen, som utgiver, må du utnytte kraften til digitale medier hvis du vil gjøre det. Foreløpig foretrekker jeg utskriftstidskrifter av to grunner: Jeg liker å ha et magasinhylle med konkrete objekter som referanse, og utgivere bruker ganske enkelt ikke kraften til mediet ennå. Det er flott å kunne lese innholdet i magasinet på enheten, men et digitalt magasin kan være så mye mer; Det kan legge så mye verdi til utskriftsmedier, og det er det som både utgivere og lesere trenger.