The Monday Musing - Hvor retro er for retro?

Åh, det er mandag. Når på jorden skjedde det? Jeg tror ikke jeg så denne kommer. Høyre, bedre tenk på et tema for mandagens musikk, hadde jeg ikke? Hmmmm. Hva skal jeg gjøre, hva jeg skal gjøre, hva jeg skal gjøre?

Høyre, jeg har tenkt på noe. Hvordan retro er for retro? En av tingene som App Store har begått er en økning i spill med ett øye som ser tilbake til de oppfattede glansdagene av spilling.

Men det har vært spill som nylig har trawlet tilbake katalogene på måter som aldri kommer til å klare å gi den samme interessen som de gjorde da de først landde.

Gamle dager

Du ser, tingen med gamle spill er at ganske mange av dem ikke var veldig gode. De var tøffe, de var ikke veldig lydhør, og ganske ærlig mange av oss likte bare dem fordi vi ikke visste noe bedre.

Og når vi går tilbake, finner vi at det egentlig ikke er så mye for dem. Fordi spillene gjenkjennes, fordi spillene endres ettersom teknologien rundt dem endres. Og det vi noen ganger ser på er en slags lappeteppe.

Spill med retro flair til dem trenger å få noen ting riktig. Og en av de viktigste tingene de trenger for å få det rette er å innse at fortiden ikke var så stor. Og at de moderne tider er ganske jævla gode.

Spesielt når det gjelder mobilspill. Fordi mobile innganger er ganske ærlig, ikke så nær så komplekse som de vi pleide å bruke i arkader. Eller på våre Spectrums. Eller Amigas. Du får ideen.

De har potensial for kompleksitet, ja, men det er av en annen type. Å forsøke å transponere ting direkte på en berøringsskjerm, går aldri til å fungere, for det er vel ikke bare.

Og hvis du endrer kontrollene, må du endre spillet under det. Fordi ellers slutter du med et spill som ikke klikker sammen på riktig måte.

Så spørsmålet er, hvordan retro er for retro? Og jeg antar svaret på at noe retro er for retro. Fordi vi egentlig ikke bringer gamle spill tilbake fra de døde, tapper vi inn i en nest av nostalgi.

Og det er to veldig forskjellige ting. Fordi nostalgi nesten alltid er feil. Nostalgi tenker på et sted du har vært og da, når du kommer dit igjen, finner du ut at du husket det hele galt.

For å være ærlig skjønt, er det ikke fakta som betyr noe. Det er minnet, men misforstått. Så retro er egentlig ikke retro. Unntatt når det er. Og så er det ikke veldig bra.